Rino og Andreas fikk en fantastisk start på tørrfluesesongen 17. mai-helgen.
Mai viste seg til tider på sitt mest sjarmerende.
Rino reiste opp på Statskogs hytte på Kolsjø på Kongsberg allerede 16. mai. På selveste nasjonaldagen spiste han fire kubber av noen ørreter til middag, med sjampanje.
Dagen etter kom Andreas opp, og han fikk også landet den første ørreten for i år.
Værmeldingen varslet bris, som viste seg å variere fra lunt vær med stille vann, til heftig nordavind som truet med å knekke trærne rundt oss. Gutta måtte rett og slett ta forbehold, og bruke timene med møkkavær til oppvask, pilsing, middag og handleturer. Hytteboka på Kolsjø bød på mye munter og interessant lesning.
Når godværet først slo inn, var ikke ørreten sen om å bite. Vi fikk fisk på mygg, klassiske døgnfluer, pupper og varianter av nymfer. Størrelsen varierte kraftig, fra fisk som ikke ga utslag på vekta, til bra steikefisk på 300 gram. Vi landet på omlag 20 fisk, og er storfornøyde med turen. Se bilder fra helga her.
Stein tok ledelsen:
Stein satt standarden for årets sesong med den første brunørreten.
Gutta tok med kanoer og dro på ekspedisjon til sagnomsuste Langvann i Hurum den siste helgen i april. Vi hadde håp om å dra årets første brunørreter, og ga oss ivrig i kast med fluestenger.
Fisket viste seg raskt å være utfordrende. Tørre fluer, nymfer med og uten fortyngelse, flytende og synkende snører - ingenting så ut til å hjelpe på den forsiktig beitende fisken. Steins flotte ørret ble den eneste - og fisketuren ble etter hvert omdefinert til kanotur.
Likevel - våren viste seg på sitt mest sjarmerende, vi fikk i oss øl, god mat og farge i ansiktet. Altså en suksess. Se bildene her.
Gutta skal til Island:
Stein, Rino og Andreas pakker stenger og soveposer og reiser til Island for å jakte ørret.
Fersk ørret i steikepannestørrelse. I begynnelsen av mars virker det utrolig fristende.
Etter en lang og masete vinter, som bare de mest innbitte skiløperne ønsker seg mer av, er fiskegutta nærmest ødelagte av lengselen etter å kjenne et skikkelig utras igjen.
Lenge har gutta drømt om å reise på fiskeekspedisjon til Island. At de slet med å gjennomføre drømmen, var nær ved å knekke dem, både som fluefiskere og som mennesker. Likevel, etter mange sene kvelder med konsentrert planlegging og mørk drammensøl, har de ikke bare ordnet seg islandstur. De har også planlagt en rekke kortere ekspedisjoner til mørke skogsvann, strie elver, og kalde halvlitere.
Tjuvfiskerne var punktlige da de løp hjem fra jobb klokka fire fredag kveld.
Målet var Verket på Klokkarstua, der de simpelten vet at det står fin ørret og venter på dem.
Stein viste imponerende ferdigheter med stanga, men måtte dra tomhendt til afterfishen. Som alle andre.
Høsten var der. Solen senket seg. Vannet lå stille. Vi hørte vak. Som de erfarne ørretjegerne de er, ventet de på stranda. De fulgte med på vannet før de startet jakten på ørreten. Vakene ble lokalisert. De listet seg fram. Kastet. Ingenting. Nytt kast. Ny flue. Ingenting.
Solen var der, og så forsvant den. Både Stein og Andreas opplevde vak i et par meters avstand fra vadestøvlene. Vak de selvsagt traff, men ikke fikk napp på. Årsaken er åpenbar. De hadde fint lite peiling på hva de holdt på med. De aner ikke hva sjøørreten skal ha å spise. Bortsett fra at den ikke skal ha fluene de kjøpte i april.
Etter noen timer hadde alle tre fått nok. De kjørte hjem til Rino, bestilte pizza, og spratt øl. I henhold til god presseskikk refereres ikke afterfishen. Se bildene her.
Foreslår jakt på sjøørret:
Stein foreslår at gutta møtes til sjøørretfiske snart. Vi har fantastiske muligheter i Røyken og Hurum, og Sandebukta er nær. Andreas minner om at vi stod og siklet på bukta i Verket på Klokkarstua lenge i vår, og tipper det er mye fint som svømmer rundt der.
Bildet illustrerer gleden over å ta denne spreke ørretarten på følsom stang. Fangsten var på ca. 300 gram, som Andreas landet under NJFFs konkurranse i vår.
Rino foreslår at vi tar en kveld der vi innvier leiligheten hans med fiskemat og passende drikke, og Andreas kjører opplæring på web. Hvis det lar seg gjøre, kan vi kombinert fiske etter sjøørret med middag hos Rino etterpå.
Fantastisk tørrfluesommer:
Vi startet årets sesong med sjøørretfiske i Sætre. Alle gutta var med på konkurransen, som gikk i regi av NJFF. Etter mye om og men, landet vi på Bestonstranda i Sætre, til fordel for Klokkarstua og Dramstadbukta. De første timene skjedde fint lite. Vi tok mat- og ølpause, og observerte fuglene som begynte å samle seg på vannet. Fuglene ble etter hvert aktive i jakten på mat, og vi tok opp stengene og fulgte etter. Det førte til et par kjappe napp. Utover kvelden ble det noen napp til, og vi var ganske trøtte da vi krøp inn i teltet for natta.
Vi kom oss kjapt opp på hytta til Stein etter at isen var gått. Vi inntok både nabovannet ved hytta og større vann på Holtefjell. Stein tok sine første ørreter på flue (liten, svart mygg), og stemningen var upåklagelig.
Første helgen i juli lå vi på Bentebu og fisket i Yddin og Etna. Alf Gunnar ordnet konkurranse, sponset av Elbe. Instinktene tok over, og helgen bød på hardcore fiske. Andreas feiget ut allerede klokka fire på natta, mens resten av gjengen holdt det gående til dagen etter. Rino kom snikende tilbake ved 09-tiden, med seieren i lomma.
Ellers har gutta fisket litt hver for seg. Stein har hatt kjempesuksess i Hurum, og Rino fortsatte fisket på Valdres og i Konnerudmarka.
